Lesarinnlegg-og-svar del 2

Tida flyg forbi, og det same gjer lesarinnlegga som kunne hatt godt av venlege og informative svar. I denne episoden av lesarinnlegg-og-svar skal me sjå nærare på eit lesarinnlegg i Radio Nordkapp.

Det er nemleg ikkje berre i Tromsø der kjem kløktige innspel i sidemålsdebatten. Finnmark vil ikkje vera dårlegare, so no har Sharon Fjellvang i Finnmark Unge Høgre kasta seg på. Lat oss sjå på tittelen fyrst:

På tide at noen setter sidemål på dagsorden

Det er det vel eigentleg ikkje, sidan sidemål allereie er på dagsorden, og har vore det jamt og trutt i over 100 år. Til dømes kvar gong partiet ditt stiller på skuledebatt.

I dag går en av fem ut av den norske skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig.

Nu vel.

Da er det politikerne sin jobb å legge til rette slik at de elevene som sliter får den hjelpen de trenger. En av måtene å gjøre dette på er valgfritt sidemål.

Gjennom grunnskulen og vidaregåande har elevane 2 163 klokketimar med norsk. Det vil seia 2 884 skuletimar à tre kvarter. Dersom me reknar med at ein gjennomsnittselev har ein halv time sidemål i veka på ungdomsskulen og vidaregåande, vil hen ha hatt til saman 114 sidemålstimar.

Spørsmålet vert difor: Når ein elev etter 2 770 norsktimar utan sidemål framleis ikkje kan «lese og skrive skikkelig», kva er det då som tilseier at årsaka til problemet er dei 114 norsktimane med sidemål?

Jeg mener at elevene skal bruker mer tid på å lære et språk ordentlig, i stedet for to nesten like skriftspråk dårlig.

Bortsett frå at den motsetnaden der ikkje stemmer, då.

I løpet av skoleåret blir det brukt mange timer på sidemål

Nei.

, timer man kunne brukt på å lære å beherske hovedmålet sitt bedre.

Tenk om livet var so enkelt.

Jeg synes det er unødvendig at skoleelever blir tvunget til å lære seg to nesten helt like språk når de i realiteten aldri vil få bruk for det etter videregående.

Aldri og aldri, fru Blom.

Det blir derfor for dumt at man gjennom hele ungdomsskolen og videregående skal bruke tid på å undervise i sidemål.

Gjeld det å «gi døme på korleis kjøkenreiskapar har endra seg over tid» òg, eller er det berre norskfaget som skal underleggjast slike kriterium?

Det ble i 2004-2007 gjort et forsøk i Oslo med valgfritt sidemål. 85% av elevene ved skolene som deltok i forsøket var positive til at skolen deres deltok, og 60% av elevene på skolene utenfor forsøket ønsket at deres skole hadde deltatt. En rapport viser også at 90% av elevene som deltok i forsøket kunne tenke seg å gjennomføre forsøket på nytt. Både blant elevene på skolene som var med i forsøket og blant elevene på 6 av 8 skoler som ikke var med, støttet forsøket med valgfritt sidemål. Det viste seg også at forsøket med valgfritt skriftlig sidemål hadde en positiv effekt på elevenes holdninger.

Og likevel meiner nestleiaren i ungdomspartiet ditt at «resultata [frå forsøket] var ikkje eintydige nok til å trekkja konklusjonar». Kanskje det er fordi forsøksrapporten òg seier at forsøket hadde negativ effekt på det generelle nivået for avgangskarakterane?

«Hvis sprÃ¥kferdighetene i norsk skriftlig skal styrkes, er det en betingelse at elevenes hovedmÃ¥l tillegges mer vekt – selv om det betyr mindre vekt pÃ¥ sidemÃ¥let.»

Nei.

Dette sitatet er hentet fra en artikkel skrevet av Finn Erik Vinje.

Det styrkjer ikkje akkurat argumentet ditt.

To av tre lærere er litt eller helt enig i dette utsagnet.

Heh, det gjenstår å dokumentera, som det heiter.

Vi må også huske at valgfritt sidemål ikke handler om å svekke nynorsken.

Jo.

De som har nynorsk som sitt hovedmål vil kunne velge vekk undervisning i bokmål.

Kva har det med saka å gjera?

Hvorfor skal vi ikke la de elevene som vil prioritere sitt hovedmål bli hørt?

Fordi me (inkludert partiet ditt) er samde om å ha noko som heiter felles læreplanar.

Jeg stoler på at norske skoleelver selv vet hva som er best for dem og at de er ansvarlige nok til å bestemme om de vil bruke tiden sin på å lære hovedmål eller sidemål.

Gjeld dette alle fag, eller er det berre i norskfaget at elevane er ansvarlege og veit kva som er best for dei?

Dette er en valgfrihet norske elever fortjener

Nei.

, og som er nødvendig for at elevene skal lære å skrive korrekt norsk.

Nei.

Med Høyre i regjering har skoleelever alt å vinne!

Eller ingenting å tapa, som det òg heiter? Honnør for uvanleg audmjuk haldning til eige parti. :)

Torsdag 12 januar ble andreutkastet til Høyres stortingsvalgprogram lansert.

Det er faktisk heilt sant!

Programmet gir skoleelever nye muligheter med gode forutsetninger for framtiden, og jeg er stolt av å være med i et parti som gir elever den skolen de fortjener.

So du meiner elevane fortener ein skule der «en av fem [går] ut av den norske skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig»? Det er jo friskt, i minsto.

Då står det berre att å seia takk for i dag, og velkomen tilbake neste gong ved neste høvelege lesarbrev. :)

Dette innlegget vart lagt inn i målsak med merkelappane , . Bokmerk fastlenkja.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Opphavsfeil: Vebjørn Sture. Alle varmrettar må reserverast.
Denne sida køyrer Wordpress. Sjølv plar eg sykla.